- Massemedia, Ukategorisert

Forskrekkelse en søndag morgen

Søndag morgen var det, som vanlig, vakkert vær i Israel. Da jeg sto ute på balkongen og nøt solskinnet tidlig om morgenen, ante jeg lite om hvilke forskrekkelser som ventet meg da jeg skrudde på datamaskinen for å lese nyheter på Aftenpostens hjemmeside.

Faksimile av Aftenposten

«Jødiske bosettere banket opp seksåring i Hebron», sto det med svære bokstaver helt i toppen av Aftenpostens side. Jeg ble mildt sagt forfjamset over å se en slik overskrift, så jeg klikket på linken og leste hele artikkelen.

Aftenposten er vanligvis en respektabel avis, og ofte holder de seg til gode journalistiske regler og etikk. Men denne gangen må jeg si at jeg ble skuffet over det Aftenposten presterte. For det første ble jeg forbauset over at avisen bare hadde ensidige kommentarer som fordømte de jødiske bosetterne, uten at noen representant for jødene fikk ta til motmæle. Det er vanlig skikk og bruk at noen som blir anklaget for noe i et offentlig medium, skal få en mulighet til å forsvare seg. Hvorfor mente Aftenposten at jødene i Hebron ikke hadde noen rett til å få komme med sitt syn på saken?

For det andre ble jeg forbauset over at alle påstander ble fremsatt som harde fakta, bare noen timer etter at hendelsen hadde funnet sted og før politiet har foretatt noen etterforskning. Til og med en tabloid-avis pleier å gjøre det bedre enn dette! Til og med tabloid-aviser pleier å la spørsmålet om skyld stå åpent inntil de får en konkret uttalelse fra en politietterforsker, som de kan sitere. Men her valgte altså Aftenposten å slå fast at dette var harde fakta, bare noen timer etter at det skjedde og helt sikkert uten at Aftenposten hadde vært vitne til hendelsen.

Dette gjør at jeg stiller meg to spørsmål: Er det bare jøder som blir dømt av Aftenposten før fakta ligger på bordet, eller finnes det andre artikler der Aftenposten begår samme feil overfor afrikanere, indianere, armenere og andre personer som er blitt utsatt for rasistiske overgrep gjennom historien? Og hvis det bare er jøder som blir behandlet slik av Aftenpostens redaksjon, hvilket ord bruker man da om dette?

Det var spesielt urovekkende at Aftenposten publiserte denne artikkelen samtidig som man markerte 70 år siden Krystallnatten, da jødeforfølgelsene ble trapper opp over hele Europa. Hvorfor valgte Aftenposten å publisere dette ensidige angrepet på jødene i Hebron på en slik smertefull dag for jødene?

Sannheten

Den israelske avisen HaAretz, som vanligvis er sterkt kritisk til de jødiske bosetterne, hadde denne gangen en langt mer nyansert rapport fra hendelsene. I HaAretz fikk begge parter komme til orde, og bare det er en stor forbedring. Dessuten kunne HaAretz fortelle oss:

1. Påstanden om at det var jødiske bosettere som hadde gjort det, kom fra «gutten og hans familie». Siden familien åpenbart ikke hadde vært til stede for å forsvare sønnen sin, er historien mer eller mindre basert på påstandene til en seks år gammel gutt. HaAretz nevner ingen andre øyenvitner som hevder at de så at jødiske bosettere sto bak angrepet.

2. Ifølge gutten og hans familie var det fire jødiske barn som angrep ham. Dette var noe som Aftenposten helt unnlot å fortelle oss. Aftenposten påstod at «jødis ke bos ettere angrep lørdag en s eks år gammel pales tins k gutt», uten å skrive ett ord om at angriperne, ifølge gutten og hans familie, faktisk var barn selv. Hvis gutten og hans familie snakker sannheten, betyr det altså at dette var en krangel mellom barn. Hvordan kan Aftenposten da forsvare at de henger ut hele det jødiske samfunnet i Hebron på grunn av noe som fire barn angivelig skal ha gjort?

3. HaAretz lot det jødiske samfunnets talsmann, Noam Arnon, få besvare anklagelsene. Arnon ga et nyansert svar der han svarte at han ikke trodde at noen jøder hadde vært involvert i angrepet, men han oppfordret politiet til å etterforske saken slik at de skyldige kunne bli stilt for retten.

4. I løpet av de siste årene har det skjedd gjentatte ganger at jødene er blitt anklaget for å ha forårsaket skader på eller drept palestinere, men senere har det vist seg at anklagelsene har vært grunnløse. Hendelsen med Muhammad al-Durrah den 30. september 2000 er et eksempel på dette. Har ikke Aftenposten lært noe av alt dette?

5. I et svar til Senter mot antisemittisme påpekte Noam Arnon at jødene de siste 2000 årene er blitt beskyldt for barnemord. «Vi er rystet over at gang på gang er vi alle Hebrons jøder kollektivt anklaget for barnedrap slik våre forfedre ble kollektivt anklaget for Jesu mord og drap av kristne barn hver påske. I 1929 ble Hebrons jøder drept av araberne på en sabbat. Angriperne var godt klar over at dette er en helligdag, og at jødene derfor ikke kom til å bruke våpen for å forsvare seg. Vi kom tilbake til vår fedrenes by til de husene som våre forfedre bodde i helt fra Abraham satte sine fotspor der, og frem til 1929. Vår hensikt er å leve i fred med våre naboer, men vi kommer aldri å gi fra oss retten til å bo vår eldgamle jødiske by.»

Jeg har sendt et brev til Aftenposten angående den nevnte artikkelen, og jeg håper at jeg får svar så snart som mulig. Hvis du er like rystet som meg over Aftenpostens etiske standard, kan du også sende dem noen linjer.

Jon Andersen
Mevasseret Sion, Israel