- Endetiden, Profetier, Ukategorisert

22. juli – var det guds straffedom?

I disse dager debatteres det livlig i Norge hvorvidt terrorangrepene den 22. juli 2011 var en Guds straffedom over Norge eller ikke.

La meg først av alt få klargjøre at jeg ikke har lest den boka som debatten handler om. Jeg vil dermed ikke begi meg inn på debatten om nøyaktig hva som står i boka, men isteden snakke om de teologiske og profetiske prinsippene som mange av debattantene har henvist til. Jeg har heller ikke lest alle debattartikler som er skrevet om dette emnet, men jeg har lest noen av dem og sett opptaket fra debatten på Visjon Norge mellom Selbekk og Hoff.

Nå har det seg slik at i løpet av de siste 25 årene har jeg iblant fått lov til å studere Bibelen «med jødiske øyne», og det har hjulpet meg med å se mange sannheter som jeg tidligere ikke hadde klarhet i.

Jødene er jo kjent for at de som folk er veldig åpne og kritiske angående sine egne feil. På et tidspunkt da «historieskrivingen» blant hedninger stort sett handlet om propaganda som skulle fremstille kongen i et godt lys, tillot kong David at profeten Natan fikk kritisere kongen åpenlyst og skrive om kritikken i folkets historiebøker, uten at Natan for den sakens skyld ble et hode kortere. Den brutale ærligheten i de jødiske hellige bøkene, er fortsatt i dag sjokkerende for utenforstående.

Det er derfor ikke så merkelig når man i profeten Jeremia leser åpen kritikk mot jødefolket, og at Gud lovte at han ville sende babylonerne mot Jerusalem for å straffe jødene for deres synd. Ja, Jeremia går endog så langt at han kaller Nebukadnesar – som var den tidens verste diktator – for Guds tjener. Bibelen er soleklar på at den babylonske invasjonen, der til og med mange små barn ble drept, var Guds straffedom over jødene.

Samtidig finnes det andre katastrofer som er omtalt, der det ikke sies noen ting om Guds straff. Et eksempel på dette er slaveriet i Egypt, som aldri blir omtalt som en straff over jødene.

I moderne tid var Holocaust den verste tragedien som har rammet jødene, og mange jøder har naturlig nok kjempet med seg selv når de har stilt spørsmålet om hvor Gud var under Holocaust. Da er det kanskje ikke så rart at det finnes rabbier som tilhører begge «leire» i debatten om dette var en Guds straffedom eller ei. Jeg hørte bl.a. en rabbi som sa at han ser Holocaust i hvert eneste vers i forbannelsene i 5. Mosebok 28. Samtidig vil de fleste rabbier si at dette ikke stemmer, for Gud ville ikke gi folket en så hard straff uten at det var en åpenbar grunn til det, og det finnes ingen slik grunn. Sannheten er den at vi små mennesker ikke kan forstå hvorfor Gud tillot at Holocaust fant sted.

Noen debattanter har påpekt at dette er nådens tidsalder, og derfor vil ikke Gud komme med sin straffedom i denne tidsalderen. Her kan det virke som om en del glemmer at Gud er den samme i går, i dag og til evig tid. Gud åpenbarte seg som: «JHVH JHVH er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet», for Moses da loven ble gitt på Sinai. JHVH var like nådig på Sinai som ved Golgata. Men Gud er også Elohim, den allmektige Gud, den rettferdige dommer. Jesus er Lammet, som red inn i Jerusalem på et esel for å dø på korset som den lidende tjener. Men han er også Løven, som skal ride inn i Jerusalem på et hvit hest, med et sverd som stikker ut av munnen, for å regjere som Konge.

I bibelske profetier om endetiden er det åpenbart at det vil komme en dag når Gud faktisk vil straffe innbyggerne på jorda. Det vil komme en dag når alle mektige menn på jorda vil si: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede.» Både nåde og dom er en del av Guds personlighet.

Hva så med den 22. juli? Var det en Guds straffedom over Norge eller Arbeiderpartiet? Det finnes mange bibelske straffedommer, blant dem vannflommen på Noahs tid, Sodoma og Gomorra, den babylonske invasjonen av Judea og diverse straffedommer i Åpenbaringen. Det som er felles for dem alle, er en nesten total utslettelse der det bare er en liten rest som overlever. For meg personlig kan det derfor virke som om 22. juli overhodet ikke kan kalles for en Guds straffedom. Den 22. juli 2011 var det tvert imot bare en liten gruppe mennesker som ble rammet av ondskap. Det var ikke Guds vrede som rammet Oslo eller Utøya den 22. juli.

Men kan 22. juli ha vært en advarsel fra Gud? Da Jesus fikk et spørsmål om en lignende situasjon i Lukas 13, svarte han at disse ikke var verre syndere enn alle andre. Samtidig advarte han: «Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.»

Profeten Jesaja sa en gang: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper.» Da kom en seraf med en gloende stein bort og rørte ved Jesajas lepper. De jødiske rabbiene sier at dette skjedde fordi han snakket negativt om jødefolket da han påstod at de hadde urene lepper.

Det er ingen hemmelighet at Norge i løpet av de siste 50 årene har gått fra å være en av Israels beste venner, til å være et av de mest antisionistiske landene blant demokratier. Det er heller ingen hemmelighet at det finnes mye antisemittisme i Norge i dag.

Men er det Arbeiderpartiets feil?

Nei, det er min feil!

Jeg har drukket og er blitt full av nordsjøolje, av et fint hus, av en 55 tommers flatskjerm, en iPhone, gullfeber i Falun og ferier på Gran Canaria. Jeg har sittet i dagevis foran TV-en og ventet på at Mannen skal rase, samtidig som jeg raskt har feid over skriftsteder om at Lammet skal rase. Jeg har gjemt meg bak kirkens glassmalerier mens det norske folk er blitt foret med propaganda fra journalister som ikke visste bedre.

Hvis jeg hadde vært edru, ville jeg ha forstått hvor det bar i vei allerede på 1970-tallet. Hvis jeg hadde vært edru, kunne jeg ha hjulpet nordmenn med å forstå sannheten om det som pågår i Israel og hvilken velsignelse jødene er for verden. Hvis jeg hadde vært edru, ville jeg ha fulgt Jesus i dagliglivet istedenfor å følge 500 venner på Facebook.

Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper.

La oss alle omvende oss, for himmelriket er nær!