- Endetiden, Ukategorisert

Er dette nådens tidsalder?

For et par dager siden skrev jeg en artikkel om hvorvidt terrorangrepene den 22. juli 2011 var en Guds straffedom eller ei. Dette er en oppfølger til den artikkelen.

Mange av dem som har debattert boka om 22. juli, har hevdet at det umulig kan ha vært en Guds straffedom fordi dette er nådens tidsalder. Samtidig som jeg er enig med dem i at 22. juli neppe var en Guds straffedom (se den tidligere nevnte artikkelen), er jeg ikke enig med nettopp dette argumentet.

«Nådens tidsalder» er et uttrykk som ikke eksisterer i Bibelen. Det er et teologisk konsept som først så dagens lys på 1800-tallet. Dessverre finnes det ingen ugjenkallelige bibelske beviser på at det finnes en «nådens tidsalder».

Faktum er det at når jeg leser Bibelen, finner jeg mer og mer at Gud er og blir den samme i går, i dag og til evig tid. Gud er både JHVH, den nådige Gud, og Elohim, den rettferdige dommer. Jeg finner både nåde og straff i alle de «tidsaldre» som dispensasjonalismen deler verdenshistorien inn i.

Job var en hedning som levde før Toraen ble gitt på Sinai. I Jobs bok står det at Gud talte om dom og nåde til Jobs venner: «Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand.» (Job 42,7-8) Da Jobs venner omvendte seg og gjorde som Gud sa, viste Gud nåde mot dem og tilga dem deres synd.

Da Moses fikk Toraen på Sinai, åpenbarte Gud seg for Moses som en nådig Gud: «JHVH JHVH er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd.» (2 Mos 34,6-7) Hele Toraen er full av instruksjoner om hvordan man skal omvende seg fra synd og få Guds tilgivelse.

I Jonas’ bok kan vi lese en berømt historie om hvordan Jonas kom med et bud om dom til folket i Ninive. Men fordi folket omvendte seg, viste Gud dem nåde istedenfor straff.

I Jeremia 26,13 står det: «Så bedre nå deres veier og deres gjerninger og hør på Herrens, deres Guds røst! Så skal Herren angre det onde han har talt mot dere.»

Johannes døperen forberedte veien for Jesus med et alvorlig budskap om omvendelse fra synd. «Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Jeg døper dere med vann til omvendelse.» (Matteus 3,10-11) Hos Johannes ser vi både dom og nåde.

Johannes advarte dessuten om hvilken tjeneste Jesus ville ha: «Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten vil han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes.» (Matteus 3,12)

Jesus selv hadde mange alvorlige ord å si om synd. «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» (Matteus 7,22-23)

Helt i begynnelsen av den såkalte «nådens tidsalder» fikk vi en demonstrasjon på at Gud så absolutt er villig til å dømme synd også i denne tidsalderen. Det står at Ananania og Saffira falt døde om da de løy for apostlene om hvilken sum de hadde solgt eiendommen sin for. Jeg personlig kan ikke finne noen episode fra «lovens tidsalder» der mennesker fikk en så kraftig dom fra Gud umiddelbart etter å ha gjort en relativt «ufarlig» synd.

Johannes skriver at når en bror gjør en synd som ikke fører til døden, skal han be for sin bror. Men hvis din bror gjør en synd som fører til døden, skal man ikke be for ham. (1 Johannes 5,16-17) Johannes var selv en av de apostlene som ikke ba for Ananias og Saffira da de løy.

I Romerbrevet finner vi en av de mest edruelige advarsler om hva som kan komme til å skje hvis man ikke omvender seg fra synd. Paulus sier: «Vær ikke overmodig, men frykt! For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg. Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av.» (Romerne 11,20-22)

I Romerne 11 snakker Paulus om at hedninger som er kommet til tro på Jesus, er blitt podet inn på Israels oliventre. Han advarer oss kristne mot å bli hovmodige og rose oss mot jødene. «Vi er bedre enn jødene! Vår tidsalder er bedre enn deres tidsalder! Gud dømmer dem men er nådig mot oss!» Paulus sier at hvis vi gjør oss skyldig i denne formen for antisemittisme, så vil Gud hogge oss av treet. Resultatet blir at vi dør.

I Johannes’ åpenbaring står det mye om Guds dom. I flere vers kan man lese om at Gud forventer seg at menneskene skal omvende seg, blant annet i Åpenbaringen 16,9. Men hvis man ikke omvender seg, slutter det med en dom. Flere ganger i boka kan man lese om dommer over dem som nekter å omvende seg, og den endelige dommen er omtalt i Åpenbaringen 20,11-15.

Jo mer jeg leser Bibelen, jo mer innser jeg at hele Bibelen bærer det samme budskapet om synd og dom. Gud har alltid vært en nådig Gud som er rede til å tilgi syndere som omvender seg, og han har alltid vært en dommer som straffer mennesker som insisterer på å leve i synd.

Kristne sier ofte at evangeliet er gode nyheter. Ja, det er korrekt, men det er også dårlige nyheter. De gode nyhetene er nåde og tilgivelse for den som vil omvende seg fra sin synd. De dårlige nyhetene er dom for den som nekter å bøye kne for Guds vilje.

Sann vekkelse er når jeg innser at Bibelens budskap både er gode og dårlige nyheter for meg selv. Jeg har syndet. Jeg må omvende meg fra den synden som jeg har gjort meg skyldig i. Det er bare når jeg selv har gjort det, som jeg kan hjelpe andre med å se de gode og de dårlige nyhetene.

La oss alle omvende oss, for himmelriket er nær!