- Norge

Er dette tiden til å le eller gråte?

Iblant vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.

En slik situasjon var da LO i forrige uke vedtok å jobbe for en full boikott av den eneste demokratiske staten i Midtøsten.

For å forstå hvor komisk det er, så kan vi ta en titt på litt historiske fakta:

Da Staten Israel ble opprettet i 1948, var den jødiske staten kanskje det fattigste landet i hele verden. Samtidig bestemte alle araberstater seg for å boikotte Israel og boikotte alle selskaper som handlet med Israel. Forestill deg altså dette: Alle de oljerike araberstatene gikk til et samlet økonomisk frontalangrep mot den knøttlille jødiske staten, som for det meste besto av flyktninger fra forskjellige land i Midtøsten og Europa. På grunn av denne boikotten var det mange store, multinasjonale selskaper som nektet å handle med Israel.

På tross av dette klarte Israel ikke bare å overleve, men å vokse, slik at den israelske økonomien i dag er mer stabil og sterkere enn kanskje noen andre land i Midtøsten eller Nord-Afrika.

Spol fram til 2017. I dag er Israel medlem av WTO. De har frihandelsavtaler med både USA og EU. De har noen av verdens best utdannede arbeidere. Mange av verdens største teknologiselskaper har kontorer og fabrikker i Israel, slik som Intel, Facebook og Google. Det finnes israelsk teknologi i så godt som alle telefoner, nettbrett og datamaskiner over hele verden. Og i tillegg til de to araberlandene som i dag har fredsavtaler med Israel, er det mange andre araberstater som handler med Israel «under bordet».

Og i den situasjonen kommer det ubetydelige norske LO og bestemmer seg for å jobbe for en boikott av Israel. Forstår de at det faktisk er umulig å utføre en slik boikott? Forstår de at de selv støtter Israels økonomi når de kjøper telefoner og datamaskiner? Forstår de at det palestinske samfunnet faktisk bruker israelske sjekel, og at en fungerende økonomisk boikott av Israel først og fremst vil ramme palestinerne? Er de så dumme at de ikke begriper slike enkle prinsipper?

Jeg har alltid likt komedier, og jeg har mange ganger fått en god latter av å se på Charlie Chaplin, Mr Bean, Fawlty Towers, og andre lignende komedier. For et par måneder siden satte jeg opp Margot Wallström på min liste over favoritt-komikere. Nå må jeg sannelig sette opp LO på samme liste. Når man ser på den farsen som LO-kongressen var, virker det nesten som om nordmenn er de dummeste menneskene som går i to sko.