- Politikk

Globalisme eller nasjonalisme: Hva er forskjellen?

Et av de viktigste spørsmålene som vi som mennesker står overfor i denne post-moderne verden, er spørsmålet om globalisme eller nasjonalisme: Hvilken er den rette veien?

Det er min oppriktige oppfatning at den globalismen som vi i dag kan bevitne i Vesten, er en fare for hele verden, og i denne artikkelen vil jeg forsøke å vise deg hvorfor.

I Europa i dag står i overfor en globalisme som vi for enkelhetens skyld kan kalle for EU-globalismen, og deres representanter kan kalles for EU-globalister. Hvis vi inkluderer våpenbrødrene deres i Nordamerika, kan vi også kalle dem for Nord-Atlantiske (NA) globalister. (Det finnes også en annen globalistisk bevegelse som vi kan kalle for islamistisk globalisme, men i denne artikkelen vil jeg bare snakke om EU-globalister eller NA-globalister.)

Denne gruppen mennesker snakker ofte om global handel, åpne grenser og felles lover og reguleringer over landegrensene. Selv om noen av disse konseptene i seg selv kan være vel og bra, slik som global handel, er det virkelige problemet at det som ligger bak alt sammen, er et sterkt ønske om å kontrollere og dominere verden. Alle globalister vil kontrollere verden på en eller annen måte. EU-globalistene prøver å flytte makten til korrupte byråkrater i Brussel. Og hvis en eller annen nasjon ikke vil bli kontrollert, er NA-globalistene rede til å benytte seg av ethvert middel som er til rådighet – inkludert krig – for å tvinge lederne i det landet til å adlyde.

For å illustrere det poenger, kan du bare ta en titt på de krigene som NA-globalister har vært involvert i de siste 20 årene. Globalisten Clinton bombet Serbia, globalisten Bush jr. invaderte Irak, og globalisten Obama startet kriger i Syria og Libya.

Ingen steder er dette så klart som når vi snakker om Russland. Så lenge som tidligere president Boris Jeltsin var drukken av vodka, var Vesten lykkelig. Og så i 2000, forsøkte NA-globalistene å presse Jeltsin til å gå av og utnevne Boris Nerezovsky som den nye russiske presidenten. Siden den dagen da Jeltsin avviste kravet fra globalistene og isteden utnevnte Putin som sin etterfølger, har NA-globalistene vært på kollisjonskurs med Russland. De har til og med anklaget Russland for å blande seg inn i amerikanske valg, selv om sannheten er tvert imot.

Nasjonalismen derimot er noe helt annet. Den moderne nasjonalistiske bevegelsen som vi kan se i flere europeiske land og i USA, karakteriseres av mennesker som vil at makten skal bevares hos de lokale innbyggerne, eller for å si det med andre ord, nasjonalt demokrati. Det er denne bevegelsen som har vunnet mye mark i land over hele Europa det siste tiåret.

Globalister elsker ofte ikke sin egen nasjon, og iblant vil de ikke engang heise sitt eget flagg. Nasjonalister derimot elsker sin nasjon og er stolte over å kunne vaie med flagget som et symbol på det demokratiet som finnes i hjemlandet. «Du skal elske din neste som deg selv» er den bibelske befalingen. Hvis du ikke elsker deg selv, kan du ikke elske din neste. Hvis du ikke elsker ditt eget hjemland, vil du aldri sette pris på den kjærligheten som andre nasjonalister har for sitt eget hjemland.

Jeg betrakter meg selv som en norsk nasjonalist. Jeg elsker min nasjon og er stolt over flagget vårt. Fordi jeg elsker mitt eget nasjonale hjem, heier jeg på nasjonalister som vinner valg over hele verden. Jeg ble henrykt da britene stemte for Brexit og da valgresultatene kom inn i land som Israel, Ungarn og til og med Katalonia. Da nasjonalisten Trump beseiret globalisten Clinton i det amerikanske presidentvalget, endret jeg på forsidebildet på Facebook-siden min til et norsk, et israelsk og et amerikansk flagg. Og, ja, jeg støtter til og med Putin med alle hans feil.

(Det betyr ikke at jeg støtter alle beslutninger som nasjonalister over hele verden tar. Også de gjør mange gale ting. Ta Putin som et eksempel: Jeg kan ikke støtte den grusomme krigen som Putin fører i Øst-Ukraina.)

Du forstår det at fordi jeg elsker mitt eget land, kan jeg også sette pris på andre menneskers kjærlighet til sitt land.

Og dette er grunnen til at nasjonalister ofte kommer mye bedre overens enn globalister. Med Trump som president, finnes det en god mulighet til at vi kan se sann fred mellom USA og Russland. Og det er fordi Trump – som nasjonalist – også respekterer det russiske folkets rett til selvbestemmelse.

Dette er også forklaringen til det som nå skjer med Nord-Korea. De nordkoreanske diktatorene utviklet atomvåpen og interkontinentale raketter mens globalistene Clinton, Bush og Obama hadde makten i Det hvite hus. Deres atommakt var ganske enkelt en avskrekkelse mot et NA-globalistisk angrep på Nord-Korea. Men med nasjonalisten Trump ved roret, er det ingen grunn til at Kim skal beholde disse dommedagsvåpnene lenger.

Du kan også se dette mønsteret i forhold til Israel. Sterke globalistiske regjeringer slik som Obamas regjering eller dagens svenske regjering tar alltid de islamistiske globalistenes side i konflikten med den jødiske nasjonalstaten, og samtidig har nasjonalister slik som Trump og regjeringene i Tsjekkia, Romania og Østerrike ekstremt bra forhold til Israel.

Folk blander noen ganger sammen nasjonalister med nazismen, men det er helt feil. Nazismen var ikke en nasjonalistisk ideologi. Nazismen var tvert imot en globalistisk ideologi som ville røve selvbestemmelsen fra alle europeiske land for å samle makten i Berlin. På den måten har EU-globalistene – som også vil røve selvbestemmelsen fra europeiske land for å samle all makt i Brussel – mer til felles med 1930- og 1940-tallets nazister.

Så valget mellom nasjonalisme og globalisme er egentlig et valg mellom en ideologi som respekterer den nasjonale selvbestemmelsesretten, eller en ideologi som er fast besluttet på å stjele all makt fra nasjonene med alle midler. Husk dette neste gang du går for å stemme!