Terroren fortsetter i Sderot

Terrororganisasjoner på Gazastripen skyter fortsatt raketter mot Israel, og den israelske regjeringen gjør lite eller ingenting for å stoppe dem.

I løpet av den siste uken har 14 raketter og 10 granater falt på israelsk territorium, ifølge Intelligence and Terrorism Information Center. Fatah, PFLP, DFLP og PRC har påtatt seg ansvaret for de forskjellige angrepene. Hamas, som har makten på Gazastripen, har ikke påtatt seg ansvaret for noen av angrepene, men de har heller ikke gjort noe for å sette en stopper for dem, på tross av at det skal være en våpenhvile mellom Hamas og Israel. Siden 5. november har terroristene på Gazastripen skutt totalt 118 raketter og 48 granater mot Israel.

Samtidig lider innbyggerne i Sderot av angrepene. Ifølge et studium som nylig ble offentliggjort viste det seg at nesten halvparten av Sderots innbyggere har fått fysiske eller emosjonelle skader av rakettangrepene, forteller Sderot Media Center. En tredjedel av alle barn mellom 13 til 18 år har vanskeligheter med å studere på grunn av de traumene de har gjennomgått.

Israels forsvarsminister Ehud Barak

Allikevel har forsvarsminister Ehud Barak ingen planer om å forsøke å sette en stopper for rakettangrepene. Sist mandag talte Barak til Knessets utenriks- og forsvarskomite og sa at han er fornøyd med «roen» i våpenhvilen. Barak siterte tall som viste at før våpenhvilen begynte, ble 500 raketter avfyrt mot Negev i måneden, men det tallet falt til rundt 10 i måneden da våpenhvilen begynte å gjelde.

Dr. Adrianna Katz, som bor i Sderot og driver et senter for behandling av traumatiske opplevelser, er ikke enig. «Det spiller ingen rolle om det er 10 Qassam-raketter eller 100 Qassam-raketter», sier dr. Katz. «Den psykologiske effekten og traumatiske effekten som rakettene har på innbyggerne i Sderot og Negev, er den samme. Så lenge det finnes barn og familier i Sderot som kommer til mitt traume senter for å få behandling for sjokk og traumer etter å ha opplevd et palestinsk rakettangrep, kan du ærlig talt ikke kalle dette en våpenhvile.»