Ukens graverende bilde

Hvor man enn reiser i Jerusalem for tiden, treffer man på personer som spør og graver. De spør fordi de ikke skammer seg for å være nysgjerrige, og de graver fordi de trenger bedre offentlige kommunikasjonsmidler enn det de har i dag.

Jaffagaten i Jerusalem

Israelere er ikke så veldig kompliserte mennesker. Her i landet er det ingen som skammer seg over å spørre hvis det er noe de vil ha svar på. Når man leser de jødiske religiøse bøkene, kan man ofte se at samtalene er som spørsmål og svar mellom rabbi og student. Noen ganger synes man kanskje at de spørsmålene man får i Israel, er altfor banale og at svaret burde være så åpenbart at det egentlig ikke er noen grunn til å spørre.

I Jeriko var det en gang en jødisk rabbi med kraft til å helbrede som traff en blind mann. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte rabbien.

Hvis det hadde vært i Norge, ville han antagelig ha fått svaret: «Det var et dumt spørsmål!» Men det var godt for den blinde mannen at han ikke var vant til norsk tankegang. Dermed svarte han ganske enkelt: «Rabbuni, at jeg må få se.»

Samtidig graver israelerne fordi de vil forbedre framkommeligheten i hovedstaden, og det er det virkelig behov for. I går brukte jeg en halv time på å kjøre seks kilometer med buss!

Israelerne holder for tiden på å legge trikkespor gjennom sentrum av Jerusalem, og om noen år er det tenkt at de første trikkene skal rulle gjennom gatene her. Men inntil den dagen kommer, er det dessverre fare for at gatene kommer til å se ut slik de ser ut på dette bildet. Hele sentrum er nå som en eneste stor byggeplass. Det er ikke lett for bussene å komme fram her, og privatbiler får overhodet ikke kjøre på Jaffagaten i sentrum av Jerusalem.