Uroligheter i Hebron – hvem har skylden?

Istedenfor å forsvare israelske statsborgere og opprettholde ro og orden, blir det israelske forsvaret brukt til interne politiske anliggender. Resultatet er at uroen brer seg i Judea og Samaria.

Makpelahulen i Hebron

De palestinske terrororganisasjonene forsøker fortsatt å drepe og lemleste jøder. Som Sionblogg skrev i forrige uke, har fire terrororganisasjoner på Gazastripen påtatt seg ansvaret for 118 raketter og 48 granater som ble skutt mot israelske byer og landsbyer i Negevørkenen mellom 5. november og 27. november i år.

Men selv om israelske statsborgere er under stadige angrep, velger den jødiske regjeringen å oppføre seg som gode kristne og vende det andre kinnet til, noe som er uakseptabelt innenfor jødisk teologi. Isteden for å gå etter terroristene, løslater de isteden andre terrorister. Men det verste som den israelske regjeringen gjør, er kanskje det som pågår i Hebron i dag.

Morris Abraham, en jødisk forretningsmann hvis familie bodde i Hebron på 1920-tallet, kjøpte for en tid tilbake et hus i Hebron og tillot at flere jødiske familier fikk lov til å flytte inn. Den israelske regjeringen godtar dermed ikke at de jødiske familiene får lov til å bo der, og den israelske hæren under ledelse av forsvarsminister Ehud Barak ønsker å kaste familiene ut av huset inntil Morris Abraham klarer å bevise i en domstol at han faktisk er husets rettmessige eier.

Det ryker skitten politikk av dette lange veier. Den israelske hæren ville aldri våge å kaste en palestinsk familie ut av huset sitt før de hadde klart å bevise i en domstol at huset faktisk tilhører dem. Barak ville heller aldri gjøre dette mot en jødisk familie i Tel Aviv. Men nå som Arbeiderpartiet står overfor det største katastrofevalget i Israels historie, er dette kanskje veien å gå for å sanke noen få stemmer for Barak.

De to Ehudenes politikk (Barak og Olmert) har imidlertid fått alvorlige konsekvenser i Hebron og andre plasser i de administrerte områdene.

Palestinere har benyttet den interne kampen mellom den israelske regjeringen og de jødiske innbyggerne i Hebron til å gå på offensiven i terrorkampen i byen. Så langt er minst 18 jøder blitt såret i kamper mellom palestinere og jøder i Hebron, i kamper som kunne ha vært unngått dersom den israelske hæren hadde fokusert på å opprettholde ro og orden istedenfor å kaste ut jødiske familier fra hjemmene sine.

Samtidig betyr Ehuds politikk at jødene i Judea og Samaria holder på å miste troen på den israelske regjeringen og at regjeringen vil beskytte dem. Resultatet av dette er at de oftere og oftere begynner å ta saken i egne hender. Når den israelske regjeringen både oppmuntrer palestinerne til å angripe jøder, samtidig som de gir jødene klare signaler om at forsvaret av de jødiske innbyggerne i Judea ikke er prioritert, er det ikke rart at jødene tar kampen i egne hender.