Abraham kjøpte en eiendom

Jødenes stamfar, Abraham, kjøpte en eiendom i Hebron som det fortsatt i dag tvistes om. For fire år siden gikk en annen Abraham i sin forfars fotspor, og historien gjentok seg.

For 4000 år siden kjøpte jødenes stamfar Abraham en eiendom i Hebron der han kunne begrave sin kjære kone, Sara. Abraham betalte 400 sekel sølv for eiendommen, og der ble jødenes fremste patriarker og matriarker gravlagt: Abraham og Sara, Isak og Rebekka, og Jakob og Lea.

En professor fra Bar Ilan University undersøkte hvor mye sølv var verdt for 4000 år siden og sammenlignet det med dagens valutaer. Han kom da fram til at prisen for gravplassen omregnet til dagens kurs ville være omtrent 750 000 dollar.

Fredshuset i Hebron.

For fire og et halvt år siden kjøpte en annen Abraham en annen eiendom i den samme byen. Morris Abraham fikk høre at en bygning på 4000 kvadratmeter var til salgs i byen, og han bestemte seg for å slå til. Kjøpesummen var litt høyere enn den prisen som Abraham betalte for 4000 år siden. Den juridiske prosessen tok lang tid, og for 20 måneder siden flyttet cirka 20 jødiske familier inn i huset, som tidligere hadde stått tomt, og som nå hadde fått navnet Fredshuset.

Da de jødiske familiene flyttet inn i bygningen, påstod imidlertid den forrige arabiske eieren, Faiz Rajabi, at han aldri hadde solgt huset. Men da politiet viste ham en film som beviste at han hadde skrevet under på kontrakten og mottatt penger, endret han historien. Nå innrømmet han at han hadde solgt huset, men han hadde kansellert kjøpet senere.

Fra begynnelsen av fikk jødene problemer med de israelske myndighetene. Den israelske offiseren som hadde ansvaret for jødenes sikkerhet i området, var begeistret for det som hadde skjedd, siden Fredshuset lå strategisk til på veien fra Kiryat Arba til de jødiske bydelene i Hebron. Og da det israelske politiet undersøkte kontrakten som beviste at Abraham hadde kjøpt huset, fant de at alt var i orden. Men på grunn av Rajabis påstander om at han hadde kansellert kontrakten, ga en israelsk domstol ordre om at de jødene som bodde der, ikke fikk lov til å gjøre store endringer i huset.

Det betydde blant annet at de familiene som bodde der, ikke fikk lov til å koble til elektrisitet eller vann, og de fikk ikke installere vinduer. Det måtte en snøstorm til før innbyggerne fikk lov til å sette inn glassvinduer i tomrommene i veggen.

I høst tok den israelske riksadvokaten saken til den israelske høyesterett. I en rettssak med en arabisk dommer og to av de mest venstreorienterte dommerne i høyesterett ble det bestemt at kjøpet skal granskes i en lavere domstol. Høyesterett vedtok også at den israelske regjeringen har lov til å kaste innbyggerne ut fra Fredshuset.

Mange fremstående israelske statsborgere, inkludert flere Knesset-representanter, bønnfalte regjeringen til å opprettholde ro og orden og la familiene få bli i huset inntil saken er blitt avgjort i den lavere domstolen, men statsminister Ehud Olmert og forsvarsminister Ehud Barak valgte konfrontasjon med innbyggerne i huset. Resultatet var at de familiene som bodde der, ble kastet ut på torsdag i forrige uke.