Lieberman anbefaler Netanyahu

Avigdor Lieberman, som er leder for Israels tredje største parti og som sitter på vippen i den israelske nasjonalforsamlingen, anbefalte i dag at Benjamin Netanyahu bør bli statsminister i den neste israelske regjeringen.

Benjamin Netanyahu
Likuds leder Benjamin Netanyahu. (Foto: World Economic Forum. Licensed under Creative Commons Attribution ShareAlike 2.0.)

Lieberman anbefalte Netanyahu som statsminister i et møte med Israels president, Shimon Peres, i dag tidlig. Det er dermed overveiende sannsynlig at Peres ganske snart vil innkalle Netanyahu til presidentboligen og be sistnevnte om å danne regjering.

Som vi skrev i Sionblogg i forrige uke, finnes det flere alternativer for hvordan Netanyahu kan sveise sammen en koalisjon. Et ganske klart flertall av de israelske velgerne stemte på partier som øyensynlig hører hjemme på høyresiden i israelsk politikk, og det naturlige valget for Netanyahu vil da være å sette sammen en koalisjon som består av de religiøse partiene og partiene på høyresiden. Men israelsk politikk er fylt av mange overraskelser, og det kan godt hende at Netanyahu velger eller blir tvunget til å velge en annen løsning.

I møtet med Peres sa Lieberman at han anbefalte en koalisjon mellom de tre største partiene, Likud, Kadima og Israel vårt hjem, som er Liebermans eget parti. Disse tre partiene har totalt 65 representanter på Knesset, og de fleste av Kadimas representanter var opprinnelig medlemmer i Likud for noen få år siden. Og selv om de ikke gikk til valg på nøyaktig samme plattform, er alle tre pragmatiske partier som er villige til å gå på kompromiss for å få økonomien og fredsprosessen til å rulle.

Kadimas leder, Tzipi Livni, har uttrykt klart og tydelig at hun ikke vil sitte i en regjering der Netanyahu er statsminister, men det er langtfra sikkert at hun vil stå fast på disse prinsippene hvis telefonen ringer og Netanyahu er i den andre enden av røret. Netanyahu kan også prøve med splitt-og-hersk metoden: Han kan friste individuelle representanter fra Kadima med en plass i koalisjonen, og dette kan potensielt føre til at mange av Kadimas representanter kan bryte med partiets ledelse og danne sin egen fraksjon for å komme til makten. I denne sammenheng er det viktig å huske at mange av dem opprinnelig var medlemmer av Likud for noen få år siden.

De små partiene har ofte hatt relativt stor innflytelse på den økonomiske politikken, og en koalisjon mellom de tre største partiene vil bety at de små partiene mister sin makt. Et slikt triumvirat vil ha muligheten til å gjennomføre Netanyahus økonomiske politikk uten å måtte bestikke mange småpartier med mange millioner sjekel. I dagens økonomiske uvær kan du regne med at en slik løsning virker meget forlokkende på Likuds leder.

Samtidig vil ikke Netanyahu vende ryggen til de partiene som har støttet ham i valgkampen og etter valget. Begge de religiøse partiene og de to små partiene på høyresiden var raskt ute med å anbefale Netanyahu som statsminister. Hvis Netanyahu vender dem ryggen nå og isteden omfavner sin gamle erkefiende, Kadima, kan det bety at Netanyahus dager som leder for den israelske høyrefløyen er talte. Dette vil unektelig svekke Netanyahus stilling innad i Likud, og det kan ikke utelukkes at Likud vil velge en annen leder før neste valg. Og neste valg kan komme snart. I løpet av 60 år har det kun skjedd en gang at det nest største partiet på Knesset har dannet regjering. Det var Ehud Baraks regjering, og den varte i kun 18 måneder.

Den politiske tautrekkingen har allerede begynt. Israelske medier har rapportert at Netanyahu allerede har tilbudt Kadima to av de tre øverste statsrådspostene hvis de blir med i en samlingsregjering. De kommende dagene og ukene vil vise hvilken vei Netanyahu og de andre partilederne på Knesset vil gå.